Plant en urtehage med dine favoritter!
Det gir en god følelse å høste fra egen hage; oregano, basilikum, timian, estragon etc ... når det skal grilles kjøtt, fisk eller når det skal dekkes til sommerfest. Lykket til med dyrkingen!
Å dyrke sine egne krydderurter er en oppadgående trend; om du dyrker de in vindu, potter på veggen, i store urner på terrassen, i pallekarmer eller på friland i hagen. Tradisjonelt har vel 'alle' vokst opp med gressløk i hagen, men det finnes mange gode, smaksfulle sorter å velge mellom; også de som overlever fra år til år i norsk klima. Finn din favoritt og høst inn friske urter, eller tørk/frys de ned for å bevare urtene.
Origanum vulgare - Oregano (Bergmynte) - (eng: Oregano) Oregano er lett å dyrke og gror godt i de fleste forhold, men den liker seg best i næringsrik og godt drenert, kalkholdig jord. Den elsker varme og sol og tåler tørke bra. Vanning kan være nødvendig i lange tørre perioder, men generelt er det viktig å ikke overdrive vanning eller gjødsling. For å overvintre bør den dekkes med granbar eller annet lett materiale. Oregano er også kalt Bergmyte her i Norge. Denne flerårige krydderurten egner seg godt som bunndekke i bed da den sprer seg godt, men ikke aggressivt og blir 30-60 cm høy. På Kreta vokser oregano vilt, likevel vil mange si at oregano har sin rette plass i det italienske kjøkken, til pasta og pizza. Brukes også til kjøtt, fjærfe, grønnsaker og eggeretter, sauser, supper og ris retter. Oregano er litt skarp på smak og bør derfor brukes med forsiktighet. I kokte retter bør oregano tilsettes straks før servering, da koking ødelegger smaksemnene.
Coriandrum sativum – Koriander – (eng; Coriander) Koriander ligner til forveksling persille av utseende, men har en helt annen og utpreget duft og kan bli 40 cm høy. Det er lett å dyrke den fra frø og den er en ettårig plante. Plant derfor noen nye frø hver 3. uke utover våren og sommeren slik at du får koriander hele sesongen. Dette er en fin plante å ha i potte da den ikke takler ugress lett, men den er utmerket til å holde unna skadeinsekter og trives godt med dill, anis og kjørvel. Koriander er favoritturten i det meksikanske kjøkken og brukes i mange typer salsa. Bladene har en nydelig lukt og en litt skarpere smak som egner seg godt i salater, til grønnsaker, laks og til fjørferetter. Koriander inngår også i mange curryblandinger. Ofte brukes koriander sammen med for eksempel kanel, ingefær og nellik.
Anethum graveolens – Dill – Dill en ettårig urteplante som er på sitt beste når planten er 15-20 cm høy. Det er mest her i Norden vi bruker dill, og den har sin selvfølgelige plass sammen fisk og skalldyr og f.eks med gravlaks, i dillsaus, krepseanretninger, potetretter og salater.
Melissa officinalis – Sitronmelisse – (eng; Lemon balm) Sitronmelisse er en flerårig plante som kan bli rundt 60 cm høy og liker næringsrik, tung jord. Den skal stå et solrikt og lunt sted i hagen. Bladene er hjerteformede og planten vil danne små hvite blomster fra juni til september. Har du den inne i potte, må du klippe den ned iblant. Sitronmelissens friske blader kan blant annet smaksette matolje og eddik, eller de kan brukes til te. Finhakkede blader er fine i drikker, fruktkompotter, konfekt, eplegele, kaker og hjemmelaget iskrem. Man kjenner lett igjen planten på bladene – de dufter sterkt sitron når man gnir dem mellom fingrene. De sprøe lysegrønne og bladene smaker best. Bladene bør ikke kokes med i maten for lenge, men tilsettes rett før servering. Sitronmelisse kan brukes i alt man ønsker en sitronsmak. For eksempel i salater, sammen med frukt eller i drikker, supper og sauser. Den er pikant til fisk. Sitronmelisseblader brukes ofte som dekorasjon på matfatet, desserter eller kaken.
Thymus vulgaris – Timian – (eng; Thyme) Aromatisk flerårig halvbusk som vokser vilt i middelhavsregionen. Timian har en lav og litt rufsete vekstform, og får vakre rosa/lilla blomster utover sommeren. Når den blomstrer er timian som en magnet på bier og sommerfugler som tiltrekkes av fristende nektar. Planten krever godt drenert, gjerne tørr og mager jord, og planten blir aller finest dersom den får en solrik vokseplass. Planten er godt egnet i skråninger, ved murkanter eller som kantplante, og den er en god markdekker. Planten er kraftigvoksende og danner tett lav matte, den blir ca. 10-20 cm høy. Den fryser lett bort i våte kalde vintre, så i kalde innlandsstrøk med lite snødekke bør de dekkes med granbar eller annet lett materiale. Timian er en anvendelig urt med sterkt aromatiske blader som er ypperlige i kjøtt- og fiskesupper, gryteretter, mat fra frysedisk, spagettisaus, pateer og kjøtt av alle slag – alt løftes opp ett hakk med litt timian. Prøv litt finhakket timian i kålrotstappen eller fårikålen – ny, smaksrik og eksotisk vri. Det er bladene og de unge skuddene som brukes som krydder og de bør klippes av straks før planten blomstrer.
Thymus x citriodorus – Sitrontimian – Dyrkes som vanlig timian. Sitrontimian passer best til fisk og annen sjømat, salater og egge retter.
Allium schoenoprasum – Gressløk – (eng: Chives) Gressløk er flerårig plante som tåler vinteren godt i Norge. Den kan bli ca 30-40 cm høy om den får vokse fritt, og får lilla blomster. Plasser den i et bed i hagen og i en potte inne, så har du frisk gressløk hele året. Gressløk kan også tørkes og fryses. Klipp gressløk aksene opp i passende biter, legg de i fryseren i små porsjonsposer så har du de klar til bruk hele året. Smaken av gressløk er såpass mild at barn også liker den. Finhakket Gressløk passer godt til; grillet kjøtt og fisk og kan drysses på supper, salater, kylling, poteter, kokte grønnsaker og passer spesielt godt til retter av egg.
Petroselinum crispum – Selleripersille - Persille er en takknemlig urt og tåler å overvintre ute. Den blir 30-60 cm høy og er to-årig. Andre året blomstrer den så det kan lønne seg å så nytt årlig. Denne planten er ypperlig å ha i vinduskarmen eller på bordet. Det egner seg godt til tørking og frysing og er en selvskreven, spiselig pynte urt. På den tiden var det kruspersille (Petroselinum crispum var. crispum) som var mest kjent, mens i dag kanskje er mer vanlig å bruke glattbladet persille (Petroselinum crispumvar. neapolitanum). Begge dyrkes på samme måte, så her det bare dine egne preferanser som avgjør hva du vil fylle potter og kar (eller prydrabatten) med Persillen er egentlig en to-årig plante, men vi pleier å dyrke den som ettårig fordi planten mister den gode smaken når den blomstrer andre året. Alle typer persille (Parsley) er sultne planter, så sørg for å gi dem næringsrik jord, gjerne med langsomtvirkende gjødsel blandet inn før du planter. I tillegg må du tilføre gjødsel i løpet av sesongen, spesielt i varme perioder der du vanner mye (og dermed vasker ut næringsstoffene i jorda). Persille liker jevn fuktighet, og trives godt på en plass med delvis skygge. Om planten begynner å danne blomsterknopper bør du knipe bort disse for å fortsette å kunne høste av planten. Persille er ypperlig å dyrke i potter og krukker. Plantene (kanskje spesielt kruspersillen) er vakker å se på, og kan dyrkes som prydplante sammen med andre i tillegg til å være nyttig og velsmakende. Det viktigste å tenke på er at planten har pælerot, og at den derfor trenger en viss dybde å utvikle rota si på. Du bør derfor velge en potte med minst 20 cm dybde.
Petroselinum spp. – Bladpersille – (eng; Leaf parsley) Persille er en av våre gamle kulturplanter og har blitt dyrket i minst 2000 år. I det gamle Grekenland var persille et symbol for sorg, mens romerne brukte den som legeurt og mente den hadde dempende effekt på "bakrus" dagen derpå. Finhakket persille har utallige bruksområder og hele stilker setter sammen med andre urter god smak på for eksempel supper.
Lyst til å finne ut mer? Last ned pdf om assorterte KRYDDERURTER her.
